Psykiske lidelser fører til redusert livskvalitet og funksjonsevne hos den som rammes. I dag finnes det imidlertid god behandling for disse tilstandene. Solli DPS tilbyr effektive og oppdaterte tiltak for et bredt spekter av plager og problemer.

Diagnoser

Det er mange ulike plager og problemer som gjør at mennesker kan ha rett til behandling i spesialisthelsetjenesten som Solli DPS er en del av. Psykiske lidelser kan oppstå på forskjellige måter. Noen ganger oppstår de som en følge av kriser ellet livsbelastninger, mens andre ganger er det en individuell sårbarhet i kombinasjon med stressfaktorer som fører til at lidelsen utvikles. Her følger en kort oversikt over vanlige diagnosegrupper som behandles hos oss.

Depresjon – den store lykketyven

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen. De sentrale kjennetegnene er senket stemningsleie, mangel på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi.

Andre vanlige symptomer er redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, negative og pessimistiske tanker om fremtiden, initiativløshet og beslutningsvegring, søvnproblemer, og redusert eller økt matlyst.

Noen opplever også økt uro og rastløshet, eller at man blir mer irritabel og får «kortere lunte». Kroppslige symptomer i form av smerter og ubehag forekommer også. I en del tilfeller fører den depressive tilstanden med seg tanker og planer om selvmord.

Den vanligste behandlingen av depresjon skjer enten gjennom samtaleterapi, eller som en kombinasjon av medikamentell behandling og samtaler. Det å komme i gang med daglige gjøremål og fysisk aktivitet er også en viktig del av mestring av depresjon, og vil bli vektlagt på en måte som er tilpasset den enkeltes situasjon og tilstand.

Angstlidelser – overdreven frykt, bekymring og unngåelse

Angstlidelser kjennetegnes av overdreven frykt eller bekymring som hindrer en i å fungere i hverdagen. Hva personen er redd eller bekymret for kan variere.

Panikklidelse er kjennetegnet av plutselige angstanfall, ledsaget av katastrofepregete fortolkninger av disse opplevelsene som for eksempel “jeg er i ferd med å få hjerteinfarkt” eller “jeg kommer til å besvime og falle om”. Slike anfall fører til bekymringer for konsekvensene de skal ha for egen helse, trygghet og velvære. Noen ganger ledsages panikklidelse av agorafobi, et mønster av fobisk unngåelse av situasjoner hvor det er vanskelig å unnslippe eller få hjelp dersom et panikkanfall skulle inntreffe.

Sosial fobi er overdreven angst og negativt fokus på seg selv i sosiale situasjoner. Redselen her er at personen skal si eller gjøre noe som fører til at hun eller han mister anseelse, blir gjort til latter eller ydmyket.

Generalisert angstlidelse er kjennetegnet av utstrakt og kronisk bekymring for en rekke hverdagslige hendelser eller problemer, ledsaget av muskelspenninger eller andre fysiske symptomer på angst.

Ved tvangslidelse (OCD) plages personen av tilbakevendende tanker som oppleves som ubehagelige og uønskete. Enkelte føler også trang til å utføre ulike typer tvangshandlinger i form av ritualer, sjekkeatferd, behov for å organisere ting på bestemte måte, eller overdreven vasking og personlig hygiene.

Post-traumatisk stresslidelse (PTSD) er en form for angst som kommet i etterkant av katastrofer, ulykker eller andre dramatiske hendelser. Symptomer på PTSD inkluderer anspenthet, søvnvansker, gjenopplevelse av traumatiske hendelser ("flashbacks" eller mareritt) og unngåelse av steder eller situasjoner som minner personen om traumet.

Behandling av angstlidelser tilpasses diagnosen og de særegne symptomer og tankemønstre som kjennetegner denne. Ofte vil behandlingen innebære såkalt eksponeringstrening. Det vil si å systematisk og gradvis øve seg på å utsette seg for situasjoner og gjøremål som man før har unngått. Dette kan være en krevende prosess, men er vist gjennom forskning å være svært effektivt.

Bipolar lidelse – plagsomme stemningssvingninger

Bipolar lidelse kjennetegnes av unormale endringer i stemningsleiet. I tillegg til depressive perioder kan personen oppleve såkalte hypomane faser. Disse består av perioder med hevet stemningsleie og økt energi, redusert behov for søvn, hurtige tanker, taletrang, irritabilitet og økt impulsivitet.

Noen kan også oppleve maniske faser. Mani er et unormalt og vedvarende høyt stemningsleie kjennetegnet ved glede, men også sinne, hyperaktivitet, impulsivitet og irrasjonalitet. Tilstanden varer i minst en uke, og kan være alvorlig nok til at sykehusbehandling er nødvendig. Mani fører ofte til problemer med å ivareta relasjoner til venner og familie, og kan gå ut over arbeid og privatøkonomi. Under en manisk episode kan stemningsleiet endre seg raskt fra oppstemthet til depresjon eller irritabilitet.

Behandling av bipolar lidelse skjer vanligvis som kombinasjon mellom medikamentell behandling og samtaler. I maniske faser kan det også være nødvendig med sykehusinnleggelse for å sikre at personen får skjermet seg innenfor trygge rammer.

Psykose – å miste kontakten med virkeligheten

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som enkelt beskrevet kan kalles en forvirringstilstand hvor opplevelsen av virkeligheten blir forstyrret. Dette kan dreie seg om hallusinasjoner, vanligvis i form av lyder eller stemmer som ikke skyldes faktiske sanseinntrykk. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger.

For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. Psykoselidelser kan også føre til forstyrrelser i tenkning, konsentrasjon eller motivasjon.

Psykoselidelser regnes som alvorlige psykiske lidelser, og kan føre til behov for langvarig og tverrfaglig oppfølging. Behandling vil vanligvis ha form av en kombinasjon av antipsykotiske medikamenter og støttende samtaleterapi rettet mot mestring av symptomer og utfordringer i hverdagen.

Personlighetsforstyrrelser – omfattende samspillsvansker

En personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelse som er kjennetegnet av personlighetstrekk som fører til vedvarende vansker i forholdet til andre mennesker. Det kan for eksempel dreie seg om et langvarig mønster av følelsesmessig ustabilitet og konflikter med andre, eller vansker med å sette grenser, hevde sin mening og opptre selvstendig i hverdagen.
Personlighetsforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre symptomer som angst, depresjon og/eller rusproblemer. I den senere tid er det utviklet flere effektive behandlingsmetoder som kan bidra til å endre problematisk samspill og styrke mestringsstrategier.

Andre diagnoser

Andre diagnoser eller problemområder som kan være aktuelle for behandling ved Solli DPS er spiseforstyrrelser, rusavhengighet og ADHD.